Hopp til innhold

Sametinget: - Ta kontakt om du ikke får stemt

Sametinget setter idag inn ressurser for å gi dem som har falt ut fra Sametingets valgmantall, mulighet til å stemme.

Aili Keskitalo stemmer ved sametingsvalget i 2017

I VALGMANTALLET: NSR`s presidentkandidat Aili Keskitalo står i valgmantallet og kunne stemme igår i hjemkommunen Kautokeino.

Foto: NSR

– Vi kommer til å ha folk på jobb idag som kan undersøke hva som har skjedd, forteller avdelingsdirektør ved Sametinget, Rávdná Buljo Gaup.

Flere personer skal ha kommet til valglokalet for å stemme ved sametingsvalget, men har måttet snu med uforutrettet sak fordi de ikke er i valgmantallet.

Rávdná Buljo Gaup

TRÅR TIL: Sametinget setter inn ressurser for å hjelpe folk som har falt ut av Sametingets valgmanntall slik at de får stemt, forteller avdelingsdirektør Rávdná Buljo Gaup.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Om vedkommende har meldt seg inn, men av en eller annen grunn har falt ut av valgmantallet, så kan vi finne ut av det, sier Rávdná Buljo Gaup.

I et slikt tilfelle vil de ta kontakt med Skattedirektoratet som fører valgmantallet ved sametingsvalgene. Om vedkommende finnes registrert, ringer Sametinget til kommunen og gir beskjed, så vedkommende får stemt.

Tidligere har Skatteetaten sagt at det er Sametinget som har ansvaret for Sametingets valgmantall, ikke Skatteetaten eller folkeregisteret.

– Skynd dere

– Forutsetningen er at folk tar kontakt med oss med en gang de oppdager at de ikke er i valgmantallet slik at vi rekker å gjøre å ordne opp i dette idag.

Det nytter ikke å ringe like før valglokalet stenger, sier hun. De kommer til å trenge opptil en halv time på å sjekke saken.

I følge Gaup er det ikke mange som har falt ut av valgmantallet. Det snakkes om fire personer. Hun vet om en. Vedkommende tok kontakt med Sametinget. Saken ble løst og stemmeseddelen ble levert.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP